I støtte til protesten ved olje og energidepartementet, og i raseri over nattas feige aksjon, deler vi i NOOR produksjoner denne teksten fra vårt prosjekt "Stilla - en forestilling".
Vi snakke så ofte om retten til å bo der man vil
Til å dra
få utdanning der man vil
realisere seg selv som man vil
Men hva med retten til å komme hjem?
Å stå i Storfjorden og kjenne på fortsettelsen
Å fange storfugl i skogen
Spise elvefisk flere ganger i uka
Å ligge på isen
Å gå på en sti
beinan kjenne fra før
Himmelen høy da
I snøsmeltinga
Å komme hjem
uten å dra derfra
Å tenke tanken
på å bli
Slippe sluken i elva
Åpne gjeddekjeften
Å stikke spaden i jorda
Sykle rasende ned den bakken
som e mi
Å kjenne ei linje
Et spenn
i brystet
Ei bro
som binder alt her
med det der
på den andre sida
Det som va
me det som ska bli
ei all-tid
Å stå ved en fjord
På en vei
På en kolle
dypt i en storm
av menneskelighet
når vei-traseen sprenges
når monstermastan reises
når anleggsmaskinan rulle fram
å si
hit
men aldri forbi
