NOOR produksjoner

NOOR produksjoner is a live art production company specialicing in performancebased project that explores our postcolonial reality. NOOR productions ANS is run by acter and director Trond Peter Stamsø Munch and playwright and dramaturge Tale Næss. Follow the progress of all our projects and the projects of our collaborators on this blog, and feel free to give us comments and input. If you are interested in booking one of us, ore one of our performances/projects, please contact us on mail to: tpsm@online.no.


onsdag 1. desember 2021

Anmeldelse i Ny Tid trekker fram NOOR produksjoners bidrag til boken NATURTRO fra CAN

 

NOOR produksjoner arbeider i dag med en forestilling om økoterorisme på bakgrunn av hendelser under motstanden av utbygginga av Alta Kautokeino vassdraget for 40 år siden.
Anmelderen skriver:

Høydramatisk motstandskamp i Alta

Marius  von der Fehrs  intervju med den samiske miljøveteranen Niillas  Somby fra protestene mot den tidligere  Alta -utbyggingen blir en påminnelse om at kampen mot nettopp naturovergrep i energipolitikkens navn – og innenfor en postkolonialistisk ramme – har en sterk og lang historie i Norge. Det er utrolig å lese Sombys egen beretning om hvordan han i et forsøk på en symbolsk  sabotasje aksjon mot en bro ble kastet gjennom luften av en ladning som gikk av for tidlig. Han fikk sprengt av seg hånden og rømte siden fra varetekt til urbefolkningsgrupper i Canada, som lærte ham mye om politisk motstandskamp. Den bitre konklusjonen til Somby er at vi har lært langt mindre enn vi burde ha gjort de siste 50 årene.


Intervjuet blir fulgt av en samtale under tittelen «En samtale om å sprenge ei bru». Det blir påpekt at respekten for lokalsamfunn og natureksperter tross alt var langt større under Alta-utbyggingen på 70-tallet enn den er i dagens nyliberale Norge, der politikerne ser fullstendig bort fra forskere og demonstranter og overkjører lokal motstand når det passer dem. «Det er akkurat som det ikke lenger hjelper å ha rett», sier Trond Peter Stamsø Munch, som forteller om at en annen og langt større aksjon var planlagt i Alta to år tidligere: Fossen bro skulle sprenges, og sprengladningen ble faktisk plassert. Hadde planen blitt gjennomført, ville både byggearbeid og politi blitt avskåret fra Stilla, Jotka og Sautso som aktivistene forsvarte. Antagelig ville militæret rykket inn, og konsekvensen ville vært en slags øko-borgerkrig. Her er man nær den såkalte røde linjen mellom ikkevoldelig sivil ulydighet og terrorisme.

Å brenne alle broer til samarbeid og dialog er neppe produktivt, og nettopp derfor var det noe poetisk, nesten rørende i valget til Niillas Somby og hans medaktivister: å lage en bombe satt sammen av lysgranater: «det var ikke snakk om å ødelegge noe. Vi skulle lage en eksplosjon som ville opplyse ...»