FEBRUARDIKT

 Hver måned publiserer NOOR produksjoners Tale Næss et dikt i nettidsskriftet Idealtid. Denne gangen ble diktet hentet fram etter lørdagens ukentlige demonstrasjon I tromsø for folket i Gaza.

En ny familie var kommet til byen. En familie som stod uten alt og som trengte alt. Samtidig venter et utall afghanere, russere, syrere, tamiler på å få innvilget sine oppholdstillatelser. Diktet heter URETURNERBAR. Les hele diktet under bildet.

FULLT HUS PÅ NOOR PRODUKSJONERS NY-PREMIERE PÅ VINTERLYSFESTIVALEN

 Den 9. februar hadde vi ny-premiere på monologen "den Velsignede" på Vinterlysfestivalen. Det var fullt hus og varm applaus, og vi er glade for at vi hentet denne teksten opp og tok den fram igjen. Vi har laget en forestilling vi er stolte av, ikke minst fordi den handler om at når en lever under okkupasjon så blir selv det mest private politisk.

Takk til Tone Åse for musikken, Vegard Krane for kjøring av lys og lyd og Jedrzej Borkiewitcz for arbeidet med å omsette de visuelle ideene vi hadde til en interaktiv scenografi.

Nå lar vi forestillinga ligge før vi tar den opp igjen til høsten. Da lover vi å spille den i Tromsø og vi håper også å kunne komme oss ut til andre deler av landet. Dessverre ser det ikke ut til at problemstillingene den kretser om kommer til å bli mindre aktuelle med det første...

Vi takker også Siri K for disse ordene:

"Æ va og så DEN VELSIGNEDE. Av Noor produksjoner, med tekst av Tale Næss og skuespill av Trond Peter Stamsø Munch. Æ så den rett etter Styrtet engel (og æ mene rett etter som i at æ gikk ut fra hovedscena og scanna billetten æ hadde i hånda og gikk inn på blackboxen, uten så mye som en tissepause).

Det e et stykke om et mord i Jeriko, om den velsignede, om et jordstykke som e trehundre skritt den ene veien og tohundreogtyve skritt andre veien, om en mann som ikke har en tunge å snakke med før han møte ho han elske. Det e et stykke som sirkle sæ inn mot poenget sitt, som sitt i gjentakelsan, som snevre sæ innover, fra at du tenke «har han glemt teksten eller, det her har han jo allerede sagt?» til «å. Å.»

Det e ikke utageranes på måten Styrtet engel va (dem har ikke egentlig et sammenligningsgrunnlag anna enn at æ så dem oppå hverandre), det e en voksen mann, stødig, det e en intensitet der som snik sæ på, sjøl gjennom mitt da ganske mørbanka hode (det va mitt femte stykke for dagen). Gjentakelsan i det fikk mæ til å vende tilbake fra andre tanker som sneik sæ inn. Det e små fakter, en enkel scenografi, mørket i salen, stillheten, på et tidspunkt tenkte æ «nu tror æ man kunne hørt en knappenål, så rart». Æ satt ved siden av noen som ikke vet kæm æ e og tenkte at æ skulle ønske han kunne legge en hånd på skuldra mi, bare en liten stund, bare for å minne mæ på at æ e en kropp i verden, det va nokka i gjentakelsan som gjorde det presseranes.

Æ hadde egentlig forventa å gråte litt (æ vet ikke ka dokker gjør når det gjeld Palestina men æ gråter stort sett), men det va ikke et sånt stykke, for mæ; det e den enorme tomheta, det e så mye bunnløst i mennesker, kjærleik og sorg og hjem.

Det e en tekst æ skulle ønske æ kunne lese, setninger å stoppe opp ved (men dokker vet nu, æ tror ikke Tale e i stand til å skrive andre typer?), ikke til forkleinelse for TP, åpenbart, aldri; æ tenkte på det underveis, sånn flaks at dem finnes, sånn flaks å få finnes i samme rom som dem, som tekst, som framføring, sånn flaks å kunne gå hjemover i mørket, å være i fred, sånn flaks."

Takk også til Fritt Ord, Tvibit og Rådstua Teaterhus for støtten.

TAKK TIL ALLE SOM KOM PÅ GENERALPRØVEN PÅ "DEN VELSIGNEDE"

 Den 5. februar var det åpen generalprøve på monologen "den Velsignede" på Rådstua Teaterhus.
Takk til alle som kom. Vi er stolte og glade og klare til å ta denne forestillingen videre.

Vi er nå på plass på Vinterlysfestivalen i Mo i Rana og klar for ny-premiere i nå 9. februar.

Takk til alle som har gått sammen med oss på dette umulige prosjektet vi bare måtte gjøre da Gaza kom under beleiring - og ikke minst i dag når Israels aggresjon øker på Vest Bredden og i Jerusalem.

Takk også til Fritt Ord, Tvibit, RadVent og Rådstua Teaterhus for støtten.

Takk til Tone Åse for musikken, Jedrzej Borkiewitcz for visuell design og Vegard Krane for eminent kjøring av lys og lyd.

Vi satser på flere åpne forestillinger til høsten.

Forøvrig: FRITT PALESTINA

Foto: Tale Næss 

KUNST OG FORSONING - Kulturdirektoratet skriver om NOOR produksjoners "Stilla - en forestilling"

Norsk Kulturråd skriver om sitt arbeid i forlengelsen av sannhets og forsoningskommisjonens arbeid. I den forbindelse drar de fram noen aktuelle kunstprosjekt de har støttet, som NOOR produksjoners "Stilla - en forestilling":
Uten støtten fra Kulturrådets ordning for fri scenekunst – teater ville ikke dette være mulig. Den gjør oss i stand til å tilrettelegge forestillinga underveis, til å være i dialog med folk på stedet i forkant, og til å invitere lokale aktører og kunstnere på hvert enkelt sted inn i selve forestillinga. De blir dermed en del av arbeidet og tenkninga vår. Det handler om å slippe mange stemmer til. Om å være lyttende og nomadisk, sier Trond P. S. Munch på vegne av NOOR produksjoner.

Bildet er fra en prosessvisning på Rosendal Teater i 2023.

Forestillingen produseres i samarbeid med Ferske Scener og er støttet av Fritt Ord, Norsk Kulturfond, Scenekunstbruket, Fond for Lyd og Bilde, Davvi - Senter for scenekunst, Barentssekretariatet og Rådstua Teaterhus. Den vil ha premiere i juni 2025 og vi vil turnere både i Norge og Sverige med forestillingen.

Klikk på lenken for å lese hele saken: https://www.kulturdirektoratet.no/web/guest/norsk-kulturfond/vis-artikkel/-/kunst-og-kultur-har-en-viktig-forsonende-rolle?fbclid=IwY2xjawIO0F5leHRuA2FlbQIxMQABHf8ThJZeDnRH6ONGb6SV8jf_E2hbNggSwwyX1EPj8ZllInkAoCVFQt4Stw_aem_4aMqgSjDPH4GZWP1ncon6w

KUNST SOM SIVIL BEREDSKAP

 Den 29. februar var NOOR produksjoners Tale Næss key speaker på arrangementet "Art and emergency preparedness" på konferansen Arctic Frontiers.
Da en ny beredskapsplan ble utarbeidet skulle det vise seg at kunst og kultur ikke var nevnt. Men hva er kulturens rolle i et sivilt samfunn og hva slags rolle spiller den for vår forsvarsevne.
Samtidig har kunst og kultur blitt en salderingspost.
Kunst utdanninger legges ned. Teatre trues med nedleggelse og kunst og kulturtilbud blir salderings-poster i en trang kommuneøkonomi.
Hva skal vi egentlig med den? Denne kunsten?

I Næss keynote forsøkte hun å løfte denne problem-stillinga opp på et overordna plan, både eksistensielt og politisk.
Hun skrev også et dikt som forøkte å bevege seg inn i dette på kunstens egne premisser.
På bildet her ser vi publikum og kunstprosjektet Nordting vise at kunst kan være både motstand og beredskap. 

Les diktet og talen her under:

Arctic Frontiers KEY NOTE by Tale Næss

The way I see it, art functions as a container for knowledge, history and identity - even self-awareness. It can contain and reproduce a status quo, but it can also explore it, expand it and shape our ideas about who we are and what a society can be. As such – art functions as a kind of laboratory for alternative modes of being in the world, both as existential and societal exploration - as the French philosopher Paul Riceour once said: art is to humanity what the model is to mathematics. Through it one can explore alternative narratives and dive into ethical and moral - even political dilemma's.

And in times of crisis such as war and civil unrest – we know that there is a tendency to redraw, to settle for what is known. “The familiar or the old way of doing things”. In a polarised society were war is a fact, both in the discourse that goes on around us, and on the world stage - even acting out deep inside the innards of our economy, it is easy to cry for simple solutions – Artistic expressions offer tools for ways of escaping this mode of thinking. In the arts one is free to challenge those solutions, and resist them. As such art – free and at the same time financed by a state – adds too and takes part in a nations emergency preparedness. And since - even in dark times all art production stands on the shoulders of thinkers, painters, writers, theatre makers and composers that thought, painted, wrote- and made theatre in other dark times – we can find knowledge and even hope there. We find it in the works of others who speculated, experimented, thought out – and even “found” other worlds. A world free of slavery, a world where women could vote, a world were farmers could own their own land - where battles were prevented and love played out in ways that transgressed racial divides, religious differences, class and gender. Here Romeo and Juliet met and kissed, here Don Quixote fought his windmills, here music was made in the concentration camps, in the ghettos. Here van Gogh placed his crows in the cornfield and Pablo Picasso painted his “Guernica”. Under siege the poets dreamed of angels, and in the late 1800´s Bjørnstjerne Bjørnson drew up the foundations of that which was to become a new secular and democratic Norwegian state. What would it need?