NOOR PRODUKSJONERS TALE NÆSS PUBLISERER NYTT DIKT I NETTIDSSKRIFTET "IDEALTID"

Hver måned publiserer NOOR produksjoners Tale Næss et nytt dikt i nettidsskriftet Idealtid.
I innledning til sitt marsdikt skriver hun:
I mars sniker sola seg over stueveggene hjemme hos oss. Det er tid for å måke verandaen, sjekke om det er snøklokker i blomsterbedet, men i år er det også tid for våpenhviler, for tanken på en umulig fred; på seierherrer og tapere. Og der – like før mars går over i april –  skriver jeg dette diktet.

Les hele diktet her:

Det begynner med stillhet
Ei brun elv flyter langsomt gjennom en beleira by

hus borte
barn borte
garnisoner borte
bakeriet brent ned
kornlageret, torvbodene, vevstua

Det begynner med fred
I noen korte timer er krigen er over
Ei kran drypper
Gatene er tomme
Ingen går ned hovedgata
Ingen går ut etter avisene

Hvor er alle sammen?
Inne i husene
Hvor er alle sammen?
Nede i kjellerne
Hvor er alle sammen –  

Hermetikken blir stående i hyllene
kjøttet blir liggende i frysedisken

Vi koster snøen av garasjetaket
Krokusen blomstrer på plena – og i ei forlatt saltgruve i Soledad
samler en gruppe ukrainske desertører seg
De har gått tom for ammunisjon
De har kastet våpnene sine i elva
De sier aldri mer
De lengter
etter hjem de bare kanskje kan komme hjem til – og en singling går gjennom rommet
Det er tida som ringler med bjellene
det er krigen som eter i seg en ny vår
et nytt år
Øst i byen holder en mor en treåring i armene sine
Hun ligger i bunnen av et badekar
Det er kulehull i det blå tapetet bak henne
Hun puster
Barnet puster – 
Vi står i mild marssol
Vi spør
Hvem er vi som salter maten?
Bretter klærne sammen på vaskerommet?  
Åpner en pose med blomsterfrø
Kan man søke trøst i en krokus?

-

Det begynner med stillhet
Med enker og farløse
oldinger og armløse
De sitter i solfylte rom med bøyde hoder og lytter etter sirenene
Og så
i noen korte timer
før alt begynner om igjen
stabler de seg fram mellom checkpointene

Hvor er alle sammen?

De leter etter sine
Hvor er alle sammen?
På et loft
I en forlatt skole
I et utbomba sykehus
I bunnen av en nedlagt frysehall

Frosten legger seg over markene
en vadefugl vandrer langsomt gjennom det høye sivet
bøyer seg
drikker