FANTASTISK AVSLUTNING I ALTA

Vår første runde med turné med "Stilla - en forestilling" var i Alta i samarbeid med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. Det ble en helt spesiell opplevelse med hilsen fra Sametingspresidenten, samling og sang i etterkant - og med gjestene våre Kjell Derås fra Naurvernforbundet og joiker og musiker Johan Sara jr.

Denne gangen tar vi ikke oppsummeringen selv, men gjengir heller Naturvernforbundets oppsummering i etterkant. Teksten er skrevet av Lone Bjørkman og Svanhild Andersen. Bildene er det stort sett Lone Bjørkman som har tatt.

Dere kan lese hele oppslaget er: https://naturvernforbundet.no/finnmark/stilla-en-forestilling-om-umistelige-hjertesteder-og-kjaerlighet-for-naturen/

«Stilla, en forestilling» om umistelige hjertesteder og kjærlighet for naturen

Sist lørdag kunne man overvære en kunstnerisk forestilling av de helt sjeldne i Alta.

«Stilla, en forestilling» avsluttet lørdag sin Finnmarksturné i Alta, med en varm samtale- og musikkforestilling som gikk rett til hjertet hos de naturkjære oppmøtte. 

Det reflekteres over midnattssola. Hva skjer med opplevelsen av sommeren og 

hjerteplassen når det plasseres et bygg imellom oss og midnattssola? 

«Stilla – en forestilling» avsluttet sin Finnmarksturné. En musikk- og samtaleforestilling produsert av NOOR produksjoner i samarbeid med Ferske Scener, som de presenterer slik: «Forestillingen er en musikk og samtaleforestilling om økosorg, stedstap og sivil ulydighet. Med utgangspunkt i det som skjer på det stedet vi er, spør vi: Hva er umistelig for deg? Hva ville du lenket deg fast til for å ikke gi slipp på?

Medvirkende i forestillingen er Ivar Beddari, Trond Peter Stamsø Munch og Bernt Bjørn. Den er laget av teamet i samarbeid med dramatiker og dramaturg Tale Næss. Gjester i Alta var Naturvernforbundets Kjell M. Derås og joiker og musiker Johan Sara jr. 

Artist Trond Peter Stamsø Munch skapte varm og inviterende stemning. Her sammen med Natur og Ungdom og andre oppmøtte. Foto: Lone Bjørkmann

Det er vanskelig å finne ord for tanker og følelser under og etter forestillinga. Men det handlet i hvert fall om natur – og ikke minst om steder i naturen. Elva, fjellet, fjorden. Og ikke hvilken som helst elv, fjell eller fjord, men Den elva, Det fjellet og DEN fjorden. Eller andre steder som vi er glade i og føler tilhørighet til.

 Ivar Beddari både joiket, sang og spilte flere instrumenter. Foto: Lone Bjørkmann

Men så er det store spørsmålet: Hva gjør vi hvis et slikt sted trues av utbygging av et eller annet slag, som vil forringe og kanskje også ødelegge stedet? Vil vi reagere med likegyldighet, eller vil vi sette foten ned? –Hit, men ikke lenger!

Bernt Bjørn undret seg om det illevarslende med natur som forsvinner. Foto: Lone Bjørkmann

Det var mange andre tema som var flettet inn i forestillingen. Som fiskeripolitikk, med fortellingen om hva en fiskebåt kan bety for et lite sted. Og om betydningen av stedsnavn. Det kan være enklere å forsyne seg av for eksempel et fjell uten navn – et liksom anonymt fjell – enn et fjell med navn, og dermed «avmerket» som ikke et hvilket som helst fjell, men DET fjellet, med sin egenart og historie. Avmerket med navn på samisk, norsk, kvensk og/eller finsk.

Det hele startet med den mystiske lyden av Pasvikjohka/Pasvikelva som fryser til på høstvinteren. Her ved Ivar Beddari. Foto: Lone Bjørkmann

Forestillingen, inkludert lokale gjester og mange godord og gaver til slutt, hadde også en fin tidslinje. Fra Altakampen og enda tidligere – planene om neddemming av Máze – til dagens situasjon med mange utbyggingsplaner og med den omstridte gruvesaken i Repparfjord. 

Joiker og musiker Johan Sara jr. fortalte sin historie fra Stilla, og om siidaens alders tids bruk av naturen. «Vi taper alltid» sa han om det samiske møtet med det norske rettssystemet. Likevel viste han stort pågangsmot og lagde veldig god stemning med framføring av bl.a. «giđđageassi». Foto: Lone Bjørkmann

Naturvernforbundets Kjell M. Derås tilhørte «Saltfjellgjengen» som kom til Alta jula 1980, og som var med å bygge leiren i Stilla. Å skape en leir i 35 minusgrader var unikt lagarbeid som ga styrke og samhold. Verdens raskeste voksende lokalsamfunn – fra 10 til nesten 1000 mennesker på noen januardager i Stilla. 14. januar 1981 startet med joik og sang og endte opp med lyden av 600 marsjerende politifolk. En opplevelse som på ulikt vis har preget begge kveldens gjester for livet. En sterk opplevelse å lytte til Johan og Kjell – som på hvert sitt vis har reist seg etter nederlaget, og står han av den dag i dag.

Avslutningsvis ble publikum oppfordret til å skrive et stedsnavn i en kaffekopp – navnet på et sted som betyr mye for oss – så mye at det oppleves som «et umistelig sted». Et stedsnavn i koppen ble Orriten.

Kaffekoppene ble utsmykket med navn på publikums umistelige steder. Foto: Svanhild Andersen

Det var «kul på taket» og en nærmest «lavvu-aktig» stemning rundt «bålet» midt i Alta sentrum. Foto: Lone Bjørkmann

Både Natur og Ungdom ved sentralstyremedlem Helene S. Smit og Naturvernforbundet i Finnmark ved fylkesleder Kjell M. Derås ville takke så mye for den flotte opplevelsen. 
Foto: Lone Bjørkmann

Artistene og produsenten med kveldens gaver: Alta-kampen – miljøkampens største folkereisning av Alfred Nilsen, naturverncaps med en sårbar sjarmør i pels, og ei dagsfersk rype. Foto: Isak Gregers Eriksen

Produsent Vegard Krane sørget for en varm og knirkefri forestilling. Foto: Lone Bjørkmann

Silje Karine Muotka, Sametingspresident (NSR) kom med varme og styrkende ord om både forestillingen og naturkampen. Og en egen takk til NSR Nuorat, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. Foto: Lone Bjørkmann

Joiker og musiker Johan Sara jr. delte også ut egne gaver til produksjonen og til Naturvernforbundet i Finnmark, og takket så mye for den gode opplevelsen. Foto: Lone Bjørkmann

Det ble kanonbra stemning etter forestillingen i «foajeen»med lavvu, banner og naturvernere fra Stilla-leiren rundt 1980. I tillegg ser vi årets naturvernere, naturverncaps og artister/produsent, og dagens rype. Her med Sámiid Ædnan som var Norges innslag til Eurovision Song Contest i Haag i 1980. Foto: Lone Bjørkmann

Johan Sara jr. med sin magiske gitar. Foto: Lone Bjørkmann

Før forestillingen fikk vi overvære en mini-demonstrasjon i gågata av Natur og Ungdom Arktis og medlemmer fra Natur og Ungdom. Foto: Lone Bjørkmann

Takk til dramaturg og dramatiker Tale Næss som var kjært tilstede selv om hun ikke kunne komme. Takk til NOOR produksjoner og Ferske Scener. Takk til alle de oppmøtte for en fantastisk opplevelse sammen. Og takk til Nordlysbyen Eiendom for lån av lokaler.