21. - 24 juni møttes NOOR produksjoners Tale Næss og Trond Peter Stamsø Munch med skuespiller og regissør Bernt Bjørn og musiker og skuespiller Ivar Beddari for et tre dagers laboratorie på Senja.
Laben var et samarbeid mellom ArtLab, et prosjekt for utvikling og undersøkelse av samtidig scenekunst i regi av Davvi - Senter for Scenekunst og NOOR produksjoner, og kunne gjennomføres med støtte fra SNN.
Bakgrunnen for laben var en reise i Øst Finnmark Næss og Munch hadde gjennomført en måned tidligere og spørsmål de har stilt seg rundt størrelser som stedstap, økosorg og sivil ulydighet. Hva er det som gjør at mange føler en slik sorg ved tap av et sted de synes om? Kan man snakke om en sorg knyttet til et personlig landskap eller en økologi?
Flere tidligere og også pågående konflikter rundt kraftutbygging og ekspropriering av jordbruksland, har ført til opprør fra enkeltpersoner og sammenstøt innad i småsamfunn (som ved Mardøla aksjonen og ved utbyggingen av Alta Kautokeino vassdraget, og nå for eksempel i forbindelse med aksjonene som pågår i Repparfjorden). Folkeaksjoner har sprunget opp, og disse har i enkelte tilfeller gjennomført søksmål mot staten og noen har også gjennomført aksjoner som innbefatter sivil ulydighet.
Hva - spurte vi oss selv og hverandre - skulle til for at vi ville gått til slike aksjoner?
Hvilke steder og hvilke landskap er umistelige for oss?
Og hvorfor er de det?
Det var naturlig for oss at laben gikk av stabelen hos Georg Blichfeldt på Kråkeslottet på Senja. Kråkeslottet driver både en musikkfestival og en kunstfestival på idealistisk grunnlag og leter etter måter å fortsette en idealistisk drift der kunsten og kunstnere kan få plass til å utvikle og vise sine prosjekter. Men dette innbefatter både frustrasjoner, konfrontasjoner og en stadig redsel for at det ikke lenger skal være mulig å drive stedet.
Samtalene med Blichfeldt og hans daglige større og minder kamper for å kunne beholde og drive stedet, ble dermed også en del av selve laben.
Underveis var det samtalene mellom utøvere og team som formet både den teksten og den musikken som ble skapt.
Ønsket er nå at laben skal få en del to der tekstene og musikken kan møte et publikum, og der de kan innlemmes i en samtale.
Kanskje er samtalen selve grunnformen i den forestillingen NOOR ønsker å lage. En samtale som slipper folke til. Et sted der man kan dele både sinne og glede, der både personlige erfaringer og politiske meninger kan utveksles og der musikken kan fungere både som en klangbunn for det som deles og som en kraft som gir mot og overskudd til å handle.
NOOR produksjoner skal ha en hjemmeresidens med støtte av SNN nå i oktober, og vi kommer til å søke Davvi - Senter for scenekunst om en residens i Hammerfest neste år. Kanskje kan vi der ta både tanker og materiale videre, og finne en vei framover der forestillinga kan bli til gjennom møter med folk på de stedene og i den virkeligheten de bor i.
